JESU' MISJONSBEFALING

Matteus 28:19–20 beskriver den store ‘’Misjonsbefalingen: ‘’Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!’’ Jesus ga denne befalingen til apostlene kort tid før han steg opp til himmelen, og den gir i hovedsak en oversikt over hva Jesus forventet at apostlene og de som fulgte Ham, skulle gjøre i hans etter at han for opp til himmelen.

Det er interessant at den eneste direkte befalingen i Matteus 28:19–20 i den opprinnelige greske teksten er "gjør alle folkeslag til disipler." Den store ‘’Misjonsbefalingen’’ instruerer oss til å gjøre disipler mens vi går ut i verden. Instruksjonene om å "gå," "døpe" og "undervise" er indirekte befalinger—partisipper i den opprinnelige teksten. Hvordan skal vi lage disipler? Ved å døpe dem og lære dem alt det Jesus befalte. "Gjør alle folkeslag til disipler" er den primære befalingen i dette oppdraget. "Gå," "døpe," og "undervise" er midler gjennom hvilke vi oppfyller befalingen om å "gjøre disipler."

En disippel er en som mottar opplæring fra en annen person; en kristen disippel er en døpt etterfølger av Kristus, en som tror på Kristi lære. En disippel av Kristus etterligner Jesu eksempel, holder fast ved hans verk på korset, tror på hans oppstandelse, har Den Hellige Ånd, og lever for å gjøre Hans verk. Befalingen i den store Misjonsbefalingen om å "gjøre disipler" betyr å undervise eller trene mennesker til å følge og adlyde Kristus.

Vi har mottatt en dyrebar gave: "troen som én gang for alle er overgitt til de Hellige" (Judas 1:3). Jesus' ord i den store Misjonsbefalingen avslører Guds hjerte, som ønsker at "alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse" (1. Timoteus 2:4). Den store Misjonsbefalingen pålegger oss å dele de gode nyhetene til alle. Som tjenerne i Jesu lignelse skal vi være opptatt med kongerikets forretninger, å gjøre disipler av alle folkeslag: "Han kalte til seg ti tjenere og ga dem ti pund, og sa til dem: ‘’ Driv handel med dem til jeg kommer igjen." (Lukas 19:13).

Å gjøre disipler er vår Herres måte å besvare bønnen "Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen" (Matteus 6:9-10). I sin uendelige visdom valgte Jesus å bruke hengivne etterfølgere, sine disipler, til å bære budskapet om frelse til alle folkeslag i verden. Han inkluderte dette som en befaling i sine siste ord før han steg opp til himmelen: "Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende" (Matteus 28:18-20).

Å gjøre disipler er viktig fordi det er Herrens valgte metode for å spre de gode nyhetene om frelse gjennom Jesus Kristus. I løpet av sin offentlige tjeneste brukte Jesus mer enn tre år på å gjøre disipler - han underviste og trente sine utvalgte tolv. Han ga dem mange overbevisende bevis på at han var Guds Sønn, den lovede Messias; de trodde på ham, selv om det ikke alltid var fullkommen tro. Han talte til folkemengdene, men ofte tok han disiplene til side privat for å lære dem betydningen av hans lignelser og mirakler. Han sendte dem ut på oppdrag. Han lærte dem også at han snart skulle vende tilbake til sin Far etter sin død og oppstandelse (Matteus 16:21; Johannes 12:23-36, 14:2-4). Selv om de ikke kunne forstå det, ga han disiplene denne utrolige lovnaden: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør, ja, han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far" (Johannes 14:12). Jesus lovte også å sende sin Ånd for å være med dem for alltid (Johannes 14:16-17).

Som lovet kom Den Hellige Ånd med kraft på troende på pinsedagen, og de ble modige til å forkynne de gode nyhetene for alle. Resten av Apostlenes gjerninger gir en spennende beretning om alt som ble oppnådd gjennom dem. I en by sa motstanderne: "Disse som har bragt hele verden i oppvigling, er også kommet hit" (Apostlenes gjerninger 17:6). Mengder satte sin tro på Jesus Kristus, og de ble også disipler. Når det kom sterk forfølgelse fra de falske religiøse lederne, spredte de seg til andre områder og fortsatte å adlyde Kristi befaling. Kirker ble etablert over hele det romerske riket, og til slutt også i andre nasjoner.

Apostlenes gjerninger 1:8 som en del av den store Misjonsbefalingen: "Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea og Samaria, ja, like til jordens ende." Den store Misjonsbefalingen blir muliggjort ved kraften fra Den Hellige Ånd. Vi skal være Kristi vitner og oppfylle den Misjonsbefalingen i våre byer (Jerusalem), i våre fylker og land (Judea og Samaria), og hvor som helst Gud sender oss (til jordens ende).

Gjennom hele Apostlenes gjerninger ser vi hvordan apostlene begynte å oppfylle Misjonsbefalingen, som beskrevet i Apostlenes gjerninger 1:8. Først ble Jerusalem evangelisert (Apostlenes gjerninger 1—7); deretter utvidet Ånden kirken gjennom Judea og Samaria (Apostlenes gjerninger 8—12); til slutt når evangeliet "til jordens ende" (Apostlenes gjerninger 13—28). I dag fortsetter vi å handle som ambassadører for Kristus og "vi bønnfaller på Kristi vegne: 'La dere forlike med Gud'" (2. Korinter 5:20).

Herrens befaling forblir - "Gå og gjør disipler, døp dem, og lær dem å adlyde alt det jeg har befalt dere." Kjennetegnene på en disippel kan oppsummeres som:

• en som er sikker på sin frelse (Johannes 3:16) og ‘’lærer alle ting, og minnet på alt som Jesus har sagt’’ gjennom den Hellige Ånd. (Johannes 14:26-27);

• en som vokser i nåde og kunnskap om vår Herre og frelser (2. Peters 3:18); og

• en som deler Kristi byrde for de fortapte sjelene til menn og kvinner. Jesus sa: "Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens Herre sende ut arbeidere til sin høst" (Matteus 9:37-38).