Bibelstudie- samtale og bønn

et tilbud til både unge og eldre

Vi samles annen hver onsdag kl. 19.00 (se program på forsiden)

Vi tar for oss Det Nye Testamentet kapittel for kapittel - et kapittel i hver samling.

Det gis plass for spørsmål og samtale om kveldens tema etter undervisningen.

Etter bibelstudie har vi sosialt samvær med en enkel servering og samtale.

Sang har alltid sin plass i våre samlinger.

Kvelden avsluttes med god tid avsatt for bønn.

                            DU ER HJERTELIG VELKOMMEN

Vi nærmer oss påske og vi ser her på Østlandet at våren har kommet - det blomstrer og gror i solveggen.

Når det gjelder påskens budskap, så har vi den flotteste anskuelses-undervisning som kan tenkes. Vi ser hvordan livet sprenger seg fram i en praktfull detalj-rikdom.

Bak oss har vi høsten og vinteren som la et dødsgrep over vår vakre natur... kulda..isen og snøen fjernet alt som minnet om vår og sommer ---- men framover nå får vi på ny oppleve at sola... lyset og varmen overvinner mørket og kulda.

Det er jo nettop dette som er påskens budskap ... at lyset og livet overvant mørket og døden.

Jesus overvant djevelen og alle ondskapens åndskrefter i det han stilte dem åpenlyst til skue ved sin seier på Golgata kors.

Vi leser i fra Matt.21,1-11 (les)

Matteus siterer profeten Sakarias som sier.. "Rop med fryd Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter ! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han og full av frelse, sakmodig er han og rir på et esel, på den unge eselfolen."

Dette gledesbudskapet fra Sakarias blir gjengitt av flere av profetene i D.G.T. og disse profetier ble av skrft-troende jøder oppfattet som et løfte om at Messias når han kom skulle ta kongemakten å fri folket fra okkupasjons-åket.

Mange av de med palmeblader i hendene tenkte sikkert på disse gamle profesier denne dagen, men de ble dypt skuffet, for Jesus hadde ikke kommet for å bli konge. Han hadde kommet for å utføre en mye større oppgave. Han kom for å forsone den fortapte menneskehet med Gud.

"Fryd deg storlig Sions datter "sier profeten. Sions datter er i D.G.T. ofte brukt om Jerusalems innbyggere og om Guds utvalgte eiendomsfolk Israel. Fryd deg storlig og rop høyt Jerusalems datter.

Jesus brukte helt andre ord når han står og ser utover byen denne dagen. Det står at han gråt og han sier "visste du enda på denne din dag hva som tjente til din fred, men nu er det skjult for dine øyne" og han sier videre "det skal ikke levnes sten på sten i deg"

Vi kjenner historien. Det skjedde nøyaktig som Jesus sa.

Hvordan kan dette stemme med profetens budskap om fryd og glede. Virklighetens framtid for Israel og Jerusalem var redselsfull, dyster og mørk.

Våre historiebøker er fulle av beretninger om Jødefolkets forferdelige lidelser, og vi ser Jødehatet er ikke borte i våre dager heller, selv ikke i vårt land, vi ser hvordan sterke krefter ønsker å boikotte Israel.

Men tilbake til teksten vår.

Kan vi ikke stole på de gamle profetiene ? Har Matteus, Markus, Lukas og Johannes misstolket Sakarias og Essaias ... for alle fire henviser jo nettop til de gamle profetier.

Jeg er glad for at jeg er bevart i den enfoldige tillit til ordets pålitelighet. Jeg har fått det inn fra barnsben av at ordet, løftene og profesiene de står klippefast.

I 2.Peter 1,21 står det "For aldri er noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av D.H.Å.talte mennesker ord fra Gud". De som skrev bibelens bøker var avhengig av åndens åpenbarelse under skrivningen. Vi er også i behov av hjelp fra himmelen når vi leser ordet.

Jeg har lært meg opp igjennom årene med Bibelen som min følgesvenn at de gammeltestamentlige profesier ofte har en dobbel bunn. De oppfylles i en for profeten nær framtid, samtidig som de peker fram i mot en fjern framtid.... kanskje 2-3000 år fram i tid. Mange av profetiene har både en åndelig og en tidsbestemt tolkning.

Sakarias profeterer fram mot påskens palmesøndag, samtidig som sammenhengen i kappitlet profeterer fram mot innledningen til det tusenårige fredsrike. Sakarias snakker om Jerusalems innbyggere ved inngangen til det tusenårige fredsriket.

Mot slutten av dette kapittel 9 hos Sakarias så lyder profetien. "og Herren deres Gud skal frelse dem på denne dag. Han skal frelse sitt folk som en hjord, for de er som edelstener i en krone og stråler over Hans land "

Det er den lille rest av jødefolket han snakker om her, samtidig profeteres om Sions datter med tanke på den frelste skare som springer ut i fra forløsningsverket på Golgata kors.

Jesus Kristus red ikke inn i Jerusalem som Israels konge.  Han kom ikke for å løse politiske problemer, eller for å hjelpe en nasjon i store vanskligheter, nei det vil han gjøre neste gang han setter sine føtter på Oljeberget. Da vil han innta Jerusalem som konge. Da vil Han redde Israel som nasjon. Et helt folk vil bli frelst på en dag. De vil på denne dag ta imot den Messias som deres forfedre forkastet. Seiershelten fra Golgata.

Å hvilken palmesøndag det vil bli. Da skal krigsvåpnene smis om til hakker og spader, det 1000 årige fredsriket er et faktum, og hele jorden skal styres fra Jerusalem med fred og kjærlighet.

Men nå, ... denne palmesøndag som vi feirer kom han ikke som konge, nei han kom for å frelse forbryteren.... ugjerningsmannen .... morderen, mannen som hang ved hans side på Golgata høyden. I dødsfryktens og fortapelsens forferdelige mørke, midt i redselen og håpløsheten slår et sennepsfrø av tro rot i hans hjerte. Han ber om en tanke, men Jesus gir han et paradis.... Jesus tenk på meg når du kommer til ditt rike. ... "sannelig i dag skal du få være med meg til paradis" sier Jesus. 

Røveren står her som representant for hele menneskeheten. Alle mennesker er i samme situasjon innfor den levende Gud.

Håpløst redningsløst fortapt p.g.a synden ... Alle mennesker har syndet sier skriften, og vi er alle avhengig av nåden fra Golgata kors. Jesu kors slår et skille gjennom alle generasjoner. Ved korset deles verdens befolkning i to. De som ved tro tar imot, og de som forkaster Guds frelsesgave.

I Jesu forsoningsverk er i realiteten, alle mennesker frelst , for han betalte hele menneskeheten syndeskyld. Men frelsen oppleves bare av de som ved tro på Jesus bekjenner sin synd og tar imot nåden og renselsen i Hans blod.

Røverens frelse manifesterer nådens u-utgrunnelige storhet, dybde og omfang. Jeg er overbevist om at himlen skal romme millioner av mennesker frelst i minutter eller sekunder før døden intraff. Mennesker som i sin samtid var avskrevet som fortapte. Gud søker å frelse til siste sekund for gjelden er betalt.

Jesu inntog i Jerusalem ridende på et asen på trelldyret unge fole, et dyr ingen hadde sittet på. Dette markerer et tidsskille. Folket hadde i generasjon etter generasjon trellet under lovens bokstav, men det var ingen som klarte å oppfylle lovens krav.

Jeg har ikke kommet, sa Jesus, for å oppheve loven, men for å oppfylle den.

Han red inn i løftesstaden ikke på trelldyret, som her er et bilde på loven, men han red inn i løftesstaden på trelldyrets fole, som var en frukt av trelldyret. 

Et vakkert bilde og en understrekning av at loven ikke var et mislykket redningsforsøk fra Guds side, nei ut ifra lovens rettferdige og strenge bud, ble det ved ham som oppfylte loven til punkt og prikke, skapt en situasjon, et frelsestilbud til alle mennesker. Men det var ikke nok at Jesus som menneskehetens representant oppfylte loven, nei, "uten at blod utgydes" sier skriften, så skjer ingen forlatelse.

Menneskets synd måtte sones. Den eneste mulighet var at Guds egen sønn, som var fullkommen ren, prøvet i alt i likhet med oss, dog uten synd. Menneskehetens eneste mulighet var at han tok vår plass og gav sitt liv i døden som en løsepenge for deg og meg.

Jesus gav sitt liv for alle menneskers syndeskyld og dette offer ble fullt ut godtatt av vår far i himmelen, noe Gud stadfestet ved å reise han opp fra de døde på tredje dag.

I Golgataverkets kjærlighets under, ble en ny Sions datter født, og denne Sions datter kan i sannhet fryde og glede seg. Synden er sonet og gjelden betalt.

Vi som hedningefolk er i sammen med Israels folk arvinger .... Guds arvinger og Jesu Kristi medarvinger... 

Vi er med i den gjenløste skare kjøpt med lammets blod, fra jorden til Gud.

Korset det er i sin form og fasong et levende vidnesbyrd om Jesu nåde, kraft og kjærlighet. Det peker ned, som en proklamasjon på at Jesus har overvunnet døden. Han gikk ned i dødsriket og løste alle de som hadde dødd i troen på han som skulle komme.

Korset peker ut til høyre og venstre og viser at Hans seier og forsoning gjelder hele menneskeheten

Korset peker opp og forteller at vi har en Gud som våker over oss. Vi har en bror som sitter ved majestetens høyre side. En som alltid går i forbønn for oss ... Korset peker opp og minner oss om at Jesus har gått foran ... og han kommer igjen for å hente oss hjem til himmelen og den nye jorden, hvor vi for alltid skal være sammen med ham og hverandre.

TRØST DA HVERANDRE MED DISSE ORD.