Misjon

SARON

Groruddalen pinsemenighet

Ammerudveien 29 F

0958 Oslo

se Minnetale nederst på siden

 

 

Etter at Jorunn avsluttet sin tjeneste har Saron støttet Bibelskolen i Kampala.

 

 

 

 

Britt og Birger Sandli har arbeidet i Sør Amerika i 30 år. De startet i Nord Argentina, senere Nicaragua, og har nå avsluttet arbeidet i Guatemala.

De vellykkede jordbruksprosjektene og skoleprosjektene har vært med å skape en lenge etterlengtet optimisme i småsamfunnene.

 

Vårt siste prosjekt er Bibelskolen/flerbruksskolen i Panahachjel.

 

Menigheter som ønsker besøk av Britt og Birger kan kontakte dem på

 

Telefon:priv. 61168140

mobil: 95867834 Birger

mobil: 95916791 Britt

 

Eller e.post: bbsandli@mac.com

 

 

 

 

 

Eva Gro Nyfelt har tidligere vært misjonær i India.

 

Helt fra ungdommen av har hun vært evangelist i Pinsebevegelsen med lang fartstid både i menigheter og på Fredsbudet. Hun er fortsatt aktiv som forkynner både i Saron og andre menigheter.

 

 

Under byggingen av vårt nye Saron, sendte menigheten i Kaments i Ukraina et team med flinke arbeidere.

 

Avtalen gikk ut på at de skulle hjelpe oss, mot at vi støttet Ukrainernes nye kirkebygg med økonomiske midler.

 

En avtale som var til stor glede og velsignelse for begge parter.

 

Minnetale!

Jorunn Aud Signy Fagerheim ble født 13 september 1937 i Eidsberg. Hun var datter av Klara og Oscar Fagerheim. I en barneflokk på 8. 5 gutter og 3 jenter var Jorunn nr.5 i rekken.

Etter grunnskole og framhaldsskole kom hun inn på Betanien sykepleieskole og videre også jordmorskole i Halden. Jorunn tok imot Jesus som 14-15 åring da Filadelfia Askim hadde møter på losjen i Eidsberg.

 

Etter hvert så vokste det fram et kall i hennes hjerte til å bli misjonær,et kall til og hjelpe fattige mennesker og gi dem håp for framtiden, og Swasiland ble landet hun reiste til først.

Men før det ,reiste hun til England i et studieopphold for og lære språket og så satte hun kursen mot Swasiland i januar 1964, utsendt av Betania Larvik.

Allerede i begynnelsen av 1962 ble hun antatt som Sarons misjonær. Det var heller ikke uvanlig at det sto flere menigheter bak en misjonær for og dekke opp for det økonomiske.

Mens hun var i Swasiland fikk hun en dag besøk på sykestua av en mor med et lite barn på 4 år som hadde falt i en åpen ild inne i hytta, og fått store brannskader på kroppen. De hadde gått til medisinmannen som hadde knytt en snor om livet på barnet og sagt noe over den, men det hjalp jo ingen ting, så moren gikk til sykestua på misjonsstasjon i håp om hjelp. Der var Jorunn, hun la på kompresser med salve og klippet bort snora som medisinmannen hadde knyttet rundt barnet. Etter 4 mnd. kunne mor dra hjem med barnet så og si helt bra. Men da medisinmannen så dette og at snora var borte, ble han veldig sint og sendte 150-200 mennesker for og ta Jorunn. Fra huset sitt, som lå på en høyde, så Jorunn dem komme og hun gikk ut til dem for å høre hva de ville. Hva hun hadde sagt, visste hun ikke, men etter 1,5 time bukket de seg ut, snudde og gikk hjem. Dette ble et tegn for Jorunn, om at den Jesus som hadde kalt henne ut som misjonær, våket og holdt sin hånd over henne.

Siden reiste hun til Kenya, til Nyambare, og det var vel her hun fikk de fleste årene som misjonær, og da snakker vi om 70/80 tallet.

22 oktober 1992 reiste hun ut igjen. Men denne gang til Uganda som hun var første halvdel av 90 tallet. Dette var til et Aidsprosjekt, da bodde hun i Kampala. Hun hadde nå fokus på de som var rammet av denne grusomme epidemien. Hun prøvde og trøste, lindre og hjelpe de som var døende og mange var de barna som satt igjen uten mamma eller pappa.

Da kom også Jorunns hjertelag fram, en familie på 7 ble rammet av sykdommen og mor og far døde og igjen satt 5 barn i håpløshet, men Jorunn gav den nytt håp idet hun tok dem til seg og gav dem trygghet og håp. Jeg vet ikke hvordan det gikk med dem alle, men en ble lærer, en startet systue som i dag har 12 ansatte og en ble lege. "Mamma" Jorunn kostet utdannelsen på dem så de fikk en god framtid.

Men det var også store psykiske problemer hun måtte takle. Under krigen mellom Huttsier og Tuttsier var det mange som ble drept. Mange døde mennesker kom drivende ned elven til Viktoriasjøen.

Jorunns hjerte brant også for Bibelskolen i Uganda, og vi som menighet fikk lov til og være med og yte midler så de kunne utdanne mennesker til og gå ut med evangeliet.

Etter at Jorunn kom hjem hadde hun mye vondt. Smerter i ryggen etter flere operasjoner var noe av det som plaget henne. Men hun var trofast på møtene, takket være de som kunne hente og kjøre henne frem og tilbake.

Jorunn lå på A-hus noen få dager og tidlig på kvelden 19. Juli, kom det englebesøk og hentet Jorunn hjem.

En plass i Saron er tom, men hun har inntatt sin plass i Paradis. Hun har stridt den gode strid, fullendt løpet og bevart troen.

Vi lyser fred over Jorunns vakre minne.

 

Arild Madsø

 

Copyright © All Rights Reserved